Livet er en berg og dal bane akkurat nå

Uken har vært en berg og dal bane. Operasjonen var veldig vellykket, og de første dagene var Anniken i bedre from enn noen kunne ha forventet, men så kom nedturen som måtte komme. Lørdag kveld ble Anniken dårlig, og da mener jeg kjempe dårlig. Så dårlig at de fylte henne opp med medisiner så hun skulle føle seg bedre, men det så skjedde var at hun ble svart i øynene (bokstavelig talt) og fikk dødsangst. Hun ble så redd for å dø at hun prøvde å rive ut ledningen som er koblet i henne fordi hun skulle rømmer fra sykehuset før sykepleierne drepte henne. Det ble så ille at mamma måtte holde henne nede til slutt, og da medisinen begynte å virke ble hun helt sløv før hun til slutt sovnet. Det var en tøff dag, for å si det mildt. Deretter ble det besøksforbud mot alle, minus meg, mamma og stefaren vår. Pluss at hjemreisen som ble spådd til tirsdag nå er utsatt til helgen. Hele søndagen gikk til å prøve å få i Anniken litt mat, siden hun har kastet opp veldig mye og nesten ikke spist noe siden mandag. Livet er ikke så enkelt om dagen for å si det sånn. Vi tar en time avgang, så dagen er full av nedturer og oppturer. Gleder meg veldig til hun kommer hjem, huset er tomt etter henne. Pluss at jeg er lei av å tilbringen dagen med å reise på sykehuset, jobb og skolen. Opp syv hver dag og hjemme ti hver kveld, kroppen begynner å bli sliten. Men nå er jeg i hvert fall tilbake igjen med bloggning etter en liten pause fordi ting har gått i ett den siste uken. Så livet begynner sakte, men sikkert å bli normalt igjen.

Noen bilder fra oppholdet på riksen så langt:

Dagen før operasjonen

Rett før operasjonen:

Fikk passe på ringene og klokken til mamma mens hun var med Anniken opp på operasjonssalen. Følte meg MYE verdt :p (og litt sigøyner)

Dette er Anniken sin hofte innvending etter operasjonen:

Anniken sin ankel:

Første trille tur:

Setter utrolig stor pris på all omtanken dere har gitt meg, Anniken og jeg sier tusen takk! Dere er supre.

– Christine