Back

Top relax senter på hotellet

Sauna

Meg og Daniel

Turen vår fikk en utrolig dårlig start ettersom flyet var 1 time og 30 minutter forsinket, så når vi endelig ankom Tromsø rakk vi akkurat ikke bussen. Så da ble vi stående i en lang taxi kø i det snøværet. På vei til hotellet fikk vi en telefon om at det hadde oppstått en feil i reservasjonen av hotell rommene, og at vi måtte dra til et annet hotell, fordi det var fult hos dem. Dette hotellet var kjempe fint, men også mye dyrere enn det vi i utgangspunktet hadde reservert. Men vi hadde ikke så mye valg, bedre ennå å betale litt mer ennå å ikke ha noe sted å bo! Etter dette begynte det heldigvis å snu, og lykken var på vår side. Vi hadde fint vær stort sett hele helgen, masse god mat, og mye shopping. Alt i alt er jeg veldig positivt overrasket over Tromsø, hadde ikke så veldig høy forventninger, men det var en veldig hyggelig by. Utelivet det var, tja, skal jeg si? Ikke helt som utelivet i Oslo, hvor du kan risikere å ikke komme inn hvis man kommer i joggedress for eksempel. Men det var ikke det som var saken på utestedene i Tromsø, man kunne komme i så å si hva man ville. Det var en kjempe fin tur og jeg kunne godt tenke meg å dra tilbake dit en gang. I morgen får dere se hva jeg har kjøpt mens jeg var på tur.  Håper dere alle sammen har hatt en fin helg.

–          Christine

Tromsø next

God morgen! Jeg har kommet meg til ryggeflyplass, og nå sitter jeg her klar for avreise. Det gjør forresten også en stor gruppe pensjonister, men forskjellen mellom meg om dem er at de skal til Grand Canaria og jeg skal på helgetur til Tromsø. Jeg gleder meg veldig til å komme meg bort en tur, men det blir ikke som sol og varm. Å, som jeg savner sola! Men uansett, nå skal jeg og tre venner på tur for å besøke kjæresten til hun ene som er der oppe i militæret. Kos dere masse i helgen!

Røde negler

Personlig digger jeg dem og bruker ofte rød neglelakk! Jeg synes det er kjempe hot, men hva synes dere om røde negler hot or not??

– Christine

Datoen er satt

Lillesøsteren min og jeg er vel som søsken flest, vi krangler så busta fyker inni mellom og andre ganger er vi verdens beste venner som ser på film, shopper og andre søsterlige ting. Så det var selvfølgelig tungt når brevet fra Rikshospitalet kom. Datoen til min lillesøsters operasjon er nå satt! 15. mars legges hun inn på sykehuset hvor hun skal gjennomgå en omfatende operasjon på hele beinet. Selve operasjon skal gjennomføres 16. mars, det vil si to uker fra i dag. Så stemningen er litt lav i hjemme fortiden, men det leder til noe godt. Så både gleden og den dårlige samvittigheten stor. Sorg fordi det kommer til å bli et smerte helvete for henne, glede fordi hun endelig får operere og dårlig samvittighet for alle gangene jeg har kjeftet på henne unødvendig og ikke behandlet henne pent. Men sånn er det vel med mange søsken par som er sånn?

Det er utrolig vanskelig for meg å fortelle hva som er galt med henne, ikke fordi jeg vil si det, men fordi jeg ikke er lege. Jeg skjønner ikke halvparten av hva legen snakker om når han prøver å fortelle meg hva som er galt med henne, men dette har jeg fått med meg: Lillesøsteren min danset freestyle på et høy nivå når hun var ung, mens skjellettet utviklet seg. Som følge av dette har ikke alt utviklet seg helt riktig, så hun har derfor gått på en gal måte, så da igjen belaster knærne, hoftene og ryggen feil.

Dette skal legene gjøre for å fikse henne: De skal gå inn ved hoftene, knekke av beinet (SMERTE!) rette det opp, og sette inn en plate (??), så bli liggende på sykehuset i en uke og rullestor bruker en stund. Så må hun trene opp beinet på nytt, legge vekt på det og bruke det riktig. Når det er i orden så må hun igjennom alt sammen EN GANG TIL fordi man har jo to bein.

Noen som skjønner hvorfor jeg har litt dårlig samvittighet? Var kanskje ikke så nødvendig å kjefte på henne selv om hun ”låte” (tok uten å spørre) av meg, eller ikke rydder opp etter seg? Huff, jeg kjenner at jeg ikke gleder meg til dette og da kan jo i hvert fall ikke hun gjøre det. Hun går i tiende nå så hun har en stor bekymring: Arrene. Mens mamma sin bekymring er selvførelig at hun skal være nyoperert for andre gang når eksamen er og ikke få fullført. Min bekymring? Alt mellom himmel og jord akkurat nå, men det jeg er mest redd for er at ikke alt skal ende godt.

En ting er i hvert fall sikkert, det er når man vet at dine nærmeste har det vondt (i dette tilfellet; kommer til å få det ganske vondt snart) at man innser hvor glad man er i dem og at deres beste er det eneste som teller.

Februar

Månedens handling:
Startet trening av øynene, men kan vel ikke si at jeg har vært så veldig flink til å fortsette!

Månedens person:
Stine – som dro fra alt for å bo i Barcelona, utrolig modig!

Månedens tanker:
I januar var det Tahiti, og nå er det Chile. Alle mine tanker er rettet mot alle barn og voksne som nå har mistet alt de hadde, jeg kan ikke forestille meg hva de går igjennom.

Månedens bok:
Det tapte symbol av Dan Brown

Enda en veldig spennende bok fra Dan Brown, hvor vi igjen møter professor Robert Langdon. Handlingen foregår denne gangen i over 12 timer i Washington DC. Robert Langdon drar på kort varsel til Washington DC for å overta som foredragsholder for å hjelpe sin gode venn Peter Solomon. Men kvelden tar en uventet vending. En uhyggelig gjenstand blir oppdaget. Langdon gjenkjenner den som en eldgammel invitasjon til en lenge glemt verden av esoterisk visdom. Når Peter blir brutalt kidnappet, forstår Langdon at hans eneste håp for å redde vennen er å akseptere den mystiske invitasjonen. Så er fortelling om et dødelig kappløp gjennom en labyrint av koder, hemmeligheter, gåter på gåter og skjulte sannheter under det vaktsomme blikket i gang.

Jeg elsket denne boken, ikke like mye som Da Vinci Koden, men det er utrolig god. Jeg vil anbefale den til alle som har lest Da Vinci Koden og likte den, til dere som ikke har lest noe av Dan Brown så bør dere virkelig prøve en av disse bøkene. De er utrolig gode.

Månedens sang:

En herlig ballade fra Pink.

Månedens humør:
Vært litt irritert fordi det slutter ALLDRI å snø. Jeg elsker snø, vinteren og hvit jul, men nå er det faktisk mars og det bare fortsetter og fortsetter å snø.

Månedens savn:
Stine, men jeg gleder meg til å besøke deg

Månedens blogg:
Cecilie M – Elsker å lese om hverdagen hennes med hunden stella også se på alle de fine antrekkene hennes. Hun har en utrolig fin still!

Månedens film:

I am Sam

Jeg har sett mange filmer i mitt liv, og jeg har også en veldig stor samling med filmer, men denne filmen er den fineste filmen jeg noen gang har sett. Denne filmen er en gripende historien om Sam, som er mentalt tilbakestående og enslig far. Han oppdrar datteren sin Lucy ved hjelp av sine mange og enestående venner. Men når Lucy fyller syv år begynner hun å ta igjen faren sin intellektuelt sett, og deres sterke, nære og utrolig far og datter bånd trues av barnevernet, som helst ser at Lucy blir plassert i et fosterhjem. Sam gjør alt han kan for å forhindre det, og dette er historien om en far sin kamp for sin datter.

Opptur:

VINTERFERIE

Nedtur

Jobbet hele vinterferien, men det blir deilig når lønnen kommer