2 år <3

Fra første gang jeg så deg visste jeg at du skulle bli min, og 1 år og ½ år senere var du min. Det var noe med deg som gjorde at jeg bare måtte ha deg. Jeg ville at du skulle være min. Det var en rar følelse for meg, siden jeg aldri har vært noen kjæreste jente. Jeg vet ikke om det var nydelige smilet ditt eller de herlig blå øynene dine som tollbant meg, men noe var det.

Og nå er vi her 3 og ½ senere. For nøyaktig 2 år siden nå fikk jeg endelig drømmeprisen min. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne eller hva jeg skal si for å vise min takknemlighet. Takk for at du er deg og for at du ble min. Du holder ut med meg hver eneste dag i gode dager, og vel, ingen vits å lyve, dager hvor jeg kanskje ikke er så lett å holde ut med. Du er alltid der med en skulder jeg kan lene meg på. Du er min bestevenn og kjæreste i ett<3 Jeg sier det ikke ofte nok, men jeg burde si det hver eneste dag: Du er helt enestående og jeg elsker deg<3

- Christine

Anniken er hjemme igjen, ENDELIG!

Humøret har blitt mye bedre

Velkommen hjem gaven fra meg

Bella og Edward

Etter ti dager på riksen er endelig Anniken hjemme igjen. Så nå har jeg, lille søss og kjæresten begravd oss i sofaen også ser på Anniken sin velkommen hjem gave fra meg! Jeg er helt i ekstase. Lykkerus. Så nå blir det ikke noe mere sykehus mat pluss at det ikke blir så mye pendling lenger (i hvert fall til runde to begynner), men det beste av alt er jo at lille søsteren min er hjemme igjen. Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg for det. Tror aldri jeg har vært nærmere henne enn nå, aldri vært så glad i henne som nå. Kan godt tenkes jeg alltid har vært det, men ikke vært klar over det før nå. Nå skal jeg kose meg videre med film og lille søster, dere må kose dere i dag.

-          Christine